– En performativ lek med identitet
"Roots are trying to dig into my skin, duele, det gjør vondt, even if I know they are only trying to get some nourishment, then they carry on floating away into a sea of sand eller av sukker o de sangre or of herbs without needing to grasp into one single spot. Som vanlig someone then comes and asks me where I am from y preguntan de dónde soy, where my mother is from, hvor faren min kommer fra, de dónde vienen mis hijos, where my phone is from, hvor katten min kommer fra."
I WANT TO BE TRADITIONAL røsker i ulike forestillinger om opphav og tilhørighet. Maritea Dæhlin undersøker identitet som noe som er i kontinuerlig bevegelse, samtidig som hun ser på hvor sårbart det er å bli forstått eller misforstått i ulike kontekster. Med bruk av kropp, video, tekst, humor og en dirrende tilstedeværelse, skaper Dæhlin et scenisk univers som er både inviterende og konfronterende. Dæhlin maner frem visuelle og rituelle rom der personlige og oppdiktede minner veves sammen til en kontinuerlig tankestrøm.
Forestillingen hadde urpremiere under Vinterscenen i Porsgrunn i februar 2020, og har siden spilt på bl.a. Oslo Internasjonale Teaterfestival/ Black Box teater – til strålende kritikker. Cornerstone er stolte av å presentere forestillingen i Bergen.
«Av og til inntreffer det et sånt smått mytisk øyeblikk når noen du aldri har sett før kommer overraskende inn fra sidelinja og byr på noe helt nytt og friskt, just like that. Hvem er hun? Hvor kom hun fra? (...) Ja visst handler det om det forslitte ordet identitet, men i et mye større og mer kollektivt univers enn i vår hjemlige diskurs.»
– Scenekunst.no
«Men det som är anslående är hennes textbehandling (...) texten och dess ihållande upprepningar och rytmiseringar är något att nästa stampa takten till, som en form av textlig jazz.»
– Norsk Shakespearetidsskrift
«Under de mange fragmenterte tekstene ligger en sterk trang til formidling, og gjennom det viser forestillingen frem iden- titet som en kombinasjon av kropp og språk. Jeg fascineres av Maritea Dæhlins sceniske tilstedeværelse og kommuni- kasjonsevner, og jeg dras inn i forestillingen med hud og hår. (...) Det at språket også er lyd og rytme belyser hva scenetekst kan være. Det er spennende at språket så tydelig gis en fysisk kropp og tilhørighet.»
– Klassekampen
Les mer på:
https://www.cornerstones.no/traditional